Regnværscappuccino

Nå chatter jeg med noen på Facebook. Men hun svarer ikke. Jeg tror hun har sovnet, og snart våkner opp med tastatur på ansiktet. Det hadde vært morsomt å snike meg bort til henne og skrive på bokstaver på kinnet. En k ved kinnbena, en h på nesen og et stort mellomrom på haken. Hun kommer til å våkne opp med hår som er veldig stilig, hvis man bare fikser litt på det. Men det gjør hun ikke. Hun starter helt på nytt. Wash, rinse, repeat. Føner håret tørt før hun grer det hundre ganger og sprayer over med Elnette. Legger noen strategisk plasserte sorte linjer rundt øynene før hun går ut og møter verden. Det er en regnværsdag, men det gjør ikke henne noe. Hun bruker Elnette og en sort liten paraply. Spaserer rett bort til nærmeste godkjente kaffebar. Det er ikke samme sted hvor hun har jobbet i tre år. Det er en konkurrent. Et sted med sjel. Med prinsipper. Med rettferdighet, sporbarhet og kvalitet, men uten ihjelbrente Cup of Excellence-kaffer. Hun bestiller en enkel cappuccino, passer på å be baristaen om å ikke steame melken for varm. Hun liker den best når den er femtifem. Det er så varmt at den akkurat ikke er kald. Så varm at man kan drikke den med en gang. Og det gjør hun. Drikker den mens hun står der, slenger noen småpenger i tipsskålen, takker for kaffen og ønsker den høye mannen bak disken en fin dag og fortsetter på sin. Hun går videre ned gaten. Paraplyen og hårsprayen klarte ikke å beskytte sveisen mot regnet. Hun har gitt opp håret. Det er fint likevel. Gaten går forbi en park, der en stresset hundeier i sydvest drar en tjukk golden retriever over gresset for at hunden skal gjøre sine forretninger, et ord forfatteren av denne teksten bruker i stedet for dritt. Han skriver lite om dritt. Prøver å pynte språket så mye som mulig og snakker i barokke vendinger. Bruker minst ett adjektiv i hver setning uten vilje. De bare kommer av seg selv. Teksten vender seg tilbake til kvinnen i regnet. Hun har ankommet neste kaffebar på listen. Det er en liten gammel kaffebar ved en stor og bråkete vei. Hun liker Kaffefuglen i regnet. Alt blir så dempet når det striregner, og bilene som konstant raser forbi lager bare små sus. Hun har bestilt en ny cappuccino. Ber ikke om å få den på femtifem. Hun åpner opp laptopen og begynner å skrive...